1.1 Fargelære

Studentene skal kunne forklare prinsipper innen fargelære. Her skulle vi dele et A3 ark inn i kvadrater 5×5 cm med en blyant og linjal. Etter dette var gjort skulle vi tegne inn et perspektiv, og perspektivet skulle følge kvadratene. Hver enkelt kvadrat måtte ikke ha samme valør. Vi skulle og bruke et komplimentærpar. Det vil si: Fargene som står rett overnfor hverandre i sirkelen. Disse fargene står størst i mulig kontrast til hverandre. Vi har komplimentærpar som : Rødt og grønt, oransje og blått, Lilla og gult, Lys lilla og lys grønn osv. Jeg valgte å bruke komplimentærparet Lilla og gult.

I denne oppgaven fant jeg det vanskelig å bruke ulike valører i så mange kvadrater. Og samtidig utfordrende å finne ut hvor jeg skulle ha de mørke og de lyse valørene. Jeg ble ikke 100 prosent fornøyd med denne oppgaven. Men blir jeg noen gang 100 prosent fornøyd? Uansett det å kunne prinsipper innen fargelære er nødvendig å lære seg i dette faget. Min begrunnelse av denne oppgaven var veldig nyttig. Fargen lilla og gult er et komplimentærpar, men de har også ulike farge symbolikk.

Lilla

: Mystisk og uro, ettertanke/anger, bot og oppgjør

Gul

: Sol, lys, varme og glede/ Misunnelse, bitterhet og varme.

 

2.1 perspektivtegning

: Studentene skal kunne utføre forskjellige teknikker innenfor skissearbeid til visualisering av ideer. Vi skulle gå ut i nærområdet og tegne minimum 3 forskjellige perspektiv tegninger og bruke strek metoden

I og med det dårlige været her på vestlandet, valgte jeg å knipse bilde ute og så tegne etter dem hjemme inne i varmen istedenfor. Skisse 1 er tatt ved det nye hotellet i sentrum Haugesund, scanic. Skisse 2 tok jeg i haraldsgaten og skisse 3 tok jeg i fjor i Oslo.

Jeg kan huske at vi hadde pespektivtegning på ungdomskolen, men teknikken var glemt etter alle disse årene. Så dette var kjekt å lære seg på nytt igjen. Denne øvelsen opplevde jeg utfordrende og samt stor fokusering på forsvinningspunktet til å se hva som egentlig ligger rett foran øynene mine. Men det er jo det perspektivtegning handler om også, å kunne se tingene slik det er i omgivelsene og ikke bare tro.

Jeg brukte den klassiske perspektiv teknikken hvor vertikale linjer forblir vertikale og horisontale kanter løper sammen i et forsvinningspunkt i horisontlinjen.( øyenivå) Så jeg har da tatt føre meg 1 punktsperspektiv i første omgang. ( Må begynne en plass)
Jeg startet da med å tegne inn forsvinningspunktet på arket. Deretter holdt jeg blyanten loddrett, med strak arm og lukket det ene øyet og observerte da hvilke vinkel gjenstandene hadde, eks: lyktestolpene, hus og trer. Tegnet så disse vinklene ned på arket og brukte den vertikale kanten på papiret til å kontrollere vinkelen. Det samme gjorde jeg da jeg hadde blyanten vannrett og observerte forholdet mellom eks lyktestolpene og med blyantens horisontalelinje. Øvelsen med siktemetoden kan jeg huske vi lærte på Ungdomskolen men å gå etter et forsvinningspunkt hadde jeg helt glemt. Syns det var en lærerik oppgave, og kjekt å lære dette videre til andre.

 

1.1 Skyggeteknikk

Mål: Studentene skal kunne utføre forskjellige teknikker innenfor skissearbeid til visualisering av ideer. Vi skulle da velge ut 1 enkelt objekt for eksempel en kopp, glass, vase, potte, you name it. Dette objektet skulle vi sette på en ryddig flate med en lyskilde og så øve på og skisse skyggene til objektet. Og så velge fem skisser til å legge ut på den reflekterte dagboken. Her ble resultatet:

På skisseark 1 til venstre, tegnet jeg koppen både opp og ned, men i sittehøyde. Skisseark 2 var litt mer vrient, da jeg måtte stå over objektet og så sette meg ned å tegne. Da måtte jeg konsentrere meg mye mer får å huske både valøren og skyggeformen. Jeg hadde også koppen sidelangs i to forskjellige vinkler.

Jeg opplevde tegneøkten vanskelig, det å unngå symbolformer og kun skygger.Så det krevde hard konsentrasjon, men det må nok mye øving til. Selv liker jeg mer å jobbe med abstrakt hvor du tegner litt mer på frihand. Men samtidig så lærte jeg å bruke observasjonsteknikken. Hvordan tingene kan virke mer tredimensjonale ved hjelp av skyggeleggingen Og mye om å variere mellom nyanser av lys og mørke og teste ut valørskalaen. Alltid etter nye oppgaver som typografi, logo, illustrasjon, og nå skyggelegging så har jeg blitt mer obs på det og ser det nå overalt. Noe som jeg ikke gjorde før. Det jeg tror var meningen med denne oppgaven var å se skyggen korrekt og gjengi den rette formen med skyggelegging. Samt kunne spore forholdet mellom valørene , hvilke skyggeformer som var de mørkeste, hvilke som hadde mellomnyansene og hvilke som var de lyseste. Antakeligvis også forstå forholdet mellom former som passer sammen slik at dette danner er komplett bilde.
Mine ferdigheter innen skyggelegging kunne vore nokså bedre. Uansett så har det styrket min evne til å se og tegne og jeg tror også hensikten med denne oppgaven da vi la vekt på lys og skygge at det fører oss nærmere maling og fargenes verden. Jeg kan se at vi har så vidt begynt.

 

trace i Adobe Illustrator

Her skulle vi trace inn de Analoge skissene som vi gjorde i forrige oppgave 2.2 Font familier. Skissene synst jeg i utgangspunktet ikke ble så bra, men et greit nok utkast fikk jeg.
Resultatet ble slik:

De 2 til Venstre er Clarendon og Lucia Bright og de to til Høyre er Arial Narrow og Century.

Jeg har nå brukt en held dag og halv natt før jeg kom i mål.
Jeg syns det er utrolig gøy å lære nye ting, men ikke like kjekt når det var vanskeligere enn hva jeg hadde sett føre meg. Jeg føler jeg har mye å lære,spesielt når jeg ser hvor flinke alle de andre er å jobbe med Adobe Illustrator. Nå i denne oppgaven jobbet jeg mye med vektor, og har ikke løst denne oppgaven med paint. Noe som jeg skal prøve meg ut på i neste uke, da jeg er komt hjem ifra Danmark. I første omgang syns jeg det var motbakke å bruke vektor, det var mange utfordringer før jeg kom i mål. Jeg fikk lært litt om hvordan jeg skiftet farge rundt rammen, fylle farge i rammen, lappe sammen to anchor punkter og hvordan jeg kan viske vekk de anchor punktene jeg ikke hadde bruk for. Var også litt innom isolate select hvor jeg fryste selve elementet og kun visket vekk akkuratt det anchor punktet som ble plassert feil under trace prosessen uten å være borte i elemetet.

 

2.2 Font familier

Målet med denne oppgaven er at vi skal få kunnskap om bruken av typografi og typografiske prinsipper i ulike former for trykksaker. Med de 3 bokstavene vi valgte i oppgaven typografi analogt 1.2 Skulle vi nå skisse 4 kjernefamilier. 2 seriff familie og 2 sans-seriff familier.

Seriffer jeg valgte

Clarendon
Lucida Bright

Sans-seriff

Arial Narrow
Century

Clarendon har serif font som er noen ganger klassifisert som undertype av serif fonter,men i motsetning av moderne seriffer har Clarendon font noen parantes i krysset av en stilk og seriffer. Og Clarendon font blir mye brukt på logotyper av mange selskaper som Sony.

Arial er designet av Robin Nicholas og Patricia Saunders for Monotyp. Den mest brukte og medfølgende Arial fonter er Arial Regular, Kursiv, Fet, Fet Kursiv, sammen med den samme stiler av Arial Narrow, pluss Arial Black og Black Italic.Arial familien består av mangen typer styler som regular, italic,medium italic, condense til Narrow bold italic. Ikke nok med dette inkluderer denne font familien med enda mer style som Avrundet (Light, Regular, Fet, Extra Fet), tegnavstand (Regular, skrå, Fet, Fet Oblique). Mange av disse har blitt utgitt i flere font konfigurasjoner med forskjellige grader av språkstøtte.

Century Gothic er en geometrisk sans-serif skriftsnittet designet for Monotype Imaging i 1991. Det er en digital skrifttype som aldri har blitt gjort til virkelig støperi type. Century er en ren geometrisk Sans-serif.

Lucidia er en utvidet familie av beslektede skriftsnittene designet av Charles Bigelow og Kris Holmes i 1985. Det finnes mange varianter kalles Lucida, som Gotisk, kalligrafi, Håndskrift, serif (faks, Bright), og sans-serif: Sans, Sans Unicode, Grande, og Sans Typewriter.

Jeg gikk valgte disse skriftene fordi de er innom ulike kategorier og tidsrom, en litt variasjon mellom Ny-antikva,Nyere-Antikva, moderne og Grotesker.For eksempel så er Grotesker lett gjennkjennelige da de ikke har seriffer. Egyptienne som her er Clarendon er gjerne mer brede og tydelige overdrevne seriffer. Moderne skrifter som kom til 20.århundre har ikke alltid noen historiske forbilder og er derfor vanskelig å kategorisere. Ny- Antikva er inspirert av Empire-tidens arkitektur og det virker ut som formene i skriftene er utført med linjal og passer. De karakteristiske forskjellene er bl.a. identiteten, den ulike bakgrunnen deres og hvor lett gjennkjennelige de er. Her varierer alle i størrelsen selv om jeg har gått ut ifra den samme størrelsen. Noen er mer geometriske, mens andre har mer variasjon i utforming.